Sæd

Fra Ikkepedia
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette er et bilde av en bøtte med sædpulver solgt i Jugoslavia

Sæd er en veldig kjent helsedrikk som ble pushet av Amedia sin lobby-propaganda virksomhet på det sene 2000-tallet. Sæd ble sett på som Amedia sin konkurrent til Tine sitt store og revolusjonerende produkt Dus, en drikk som var en blanding av melk og juice. Sæd ble tungt markedsført til barn i 11-16 års alderen på sosiale medier som Tumblr, Myspace, Pengeby, Habbo Hotell og Kik Messenger, og var Norges første multimediale markedsføringskampanje på sosiale medier.


Forskjellige former av sæd[rediger]

Sæd kan inntas i to former, den mest kjente er pulverformen for sæd, som også ble markedsført som et proteinpulver til albanske bodybuildere med en avhengighet av anabole steroider. Den andre måten sæd kunne inntas på, som var den formen tyngst reklamert for til barn, var å suge det gjennom et varmt rør. Skolebarn helt ned til 9-års alderen ble oppfordret av lærerne sine til å suge på det varme røret hardt å lenge til de endelig fikk en solid dose sæd.

Produksjon[rediger]

Produksjonen av sæd startet medio august i 2006 og i likhet med melk, som blir produsert av kyr, i store melkegårder som daglig blir tappet og tømmet for melk så ble den mest kommersielle formen for sæd, altså sæd på halvannerslitersflaske, ble produsert på såkalte «sædgårder». På sædgårdene ble sæden hver time, på timen, tappet fra unge fremtidige trollmenn som ble funnet av [kripos] på 4chan, mens de så på lolihentai. I den tidlige produksjonen av sæd så ble denne formen for produksjonen sett på som dyremishandling. Amedia valgte da å splitte produktet sæd inn i Sæd og økologisk Sæd som ble produsert av frittgående kunstnere og indie-artister som ble nektet trygd.

Helserisiko[rediger]

Terrororganisasjoner som Al-qaida og feminister startet tidlig i livsløpet til sæd å betale forskere og vitenskapsmenn som Hans Olav Lahlum til å lage falske studier om helserisikoene ved bruk av sæd. De påstod at sæd var dårlig for helsen, og at det kunne gjøre unge barn til homofile ved stort inntak. En annen påstått helserisiko ved sæd var at det store testosteron-innholdet kunne brukes som hormonterapi for transvestitter som ikke ville betale staten, og rikshospitalet, for mannlig hormonbehandling. På samme måte som [soya]melk ble brukt av transvestitter som ønsket å bli kvinner, på grunn av det høye østrogeninnholdet i soya. Senere fant vi ut at det å erstatte østrogenbehandling med soyabehandling bare skapte fremtvinge kunder for Nintendo sin videospillplattform Nintendo Switch.

Bruk av OSU spillere[rediger]

Bruk av sæd ble hurtig populært blant OSU-spillere. Selv om de fleste som spiller OSU er gutter, så har veldig få av de begynt i puberteten uansett hvor gamle de er. Derfor ble misbruken tung for å få i seg ekstra testosteron og ta igjen for å ikke miste jomfrudommen sin.

Lovlighet[rediger]

I skihoppverden[rediger]

Sæd sitt potensiale som dopingmiddel ble etter hvert oppdaget, noe som er grunnen til at det etter hvert avsluttet sin produksjon. Som doping ble sæd tidlig brukt som doping, og ikke bare rekreasjonelt, av skihoppere og e-sport toppatleter. I skihoppverden ble sæd brukt for at hoppere kunne få i seg et unaturlig høyt proteininnhold og dermed hoppe høyere og lengere enn alle de andre atletene. Steroidene som naturlig var i sæden ga skihopperne en mer aerodynamisk stilling og mye mer attraktive lår. Hvorfor sæd var så utbredt blant skihopperne og ikke blant andre vintersportgrener kan man bare spekulere i, men lederen for kunstskøytelaget i Rio de Janeiro sa «That shit is just too gay for us»

I E-sport[rediger]

Sæd ble også dømt ulovlig i E-sport. De modige heltene og superatletene innen e-sportverden bestemte seg kollektivt for at de alle skulle motstå sæd sammen, og hadde en stor anti-sæd kampanje. Det er mistenkt at flere i FaZe klanen allikevel jevnlig nøt sæd

Per dags dato har sæd endt opp med å bli et reseptbelagt legemiddel, etter en lovgiving gitt i 2014, som man må få spesialgodkjennelse av fastlegen for å få utskrevet. Legemiddelet står ikke i felleskatalogen og markedesføres da ikke i Norge