Sortland
«Hallo, Sigerfjord!»
- Forvirret rockeband på konsert på Sortland
Sortland/Suortta er en kommune og by i Nordland. Tettstedet er forstad til Sigerfjord og er mest kjent for sin sterke forurensning, den spesielle lukta i byen, friterte poteter (lokal uttale pommfri) og fiskeboller. Byen het noe annet frem til 1867, men gamle navneskilt er så nedsotet at det er umulig å lese på dem.
Det pågår i disse dager en debatt om å endre byen og kommunens navn fra Sortland til det samiske navnet Suortta. Det er gode historiske begrunnelser for dette, ikke minst grunnet at brorparten av de bosatte i Sigerfjord og Hognfjord står i det samiske manntallet. En prosess er derimot satt igang for å istedet å endre navnet til "I svarte", alternativt det mer tidsriktige "iSvarte", som er fullt i tråd med ett av de mest brukte begrepene på Sortland/Suortta; "i svarte hællvette". Begrepet fanger på en elegant og dekkende måte livet og tilværelsen på Sortland.
Sortlands vennskapsby er ikke overraskende Swartland, en mindre by 50 km nord for Cape Town i Sør-Afrika. I tillegg til kulturutveksling er en viktig del av samarbeidet varebytte; fiskeboller fra Sortland byttes med vin fra Sør-Afrika - og da særlig rødvin fra vinprodusenten Alles Verloren. Vinen sendes for en stor del med båt fra Sør-Afrika, men i noen tilfeller går den også med ordinær post fra "Black land" til "Black land". Denne praksisen med enkelte forsendelser per post mellom de to vennskapsbyene har siden 1912 vært allment kjent som "blackmailing", og dette er et generisk begrep som etterhvert er tatt inn i språket i svært mange land.
Sortlands tette relasjon til Swartland i Sør-Afrika (gjenom prosjektet "Kompetansebygging Afrika Ressurs Sortland Kommune, KARSK") har høyeste prioritet i kommunen og medfører nødvendige hyppige besøk med kommunale delegasjoner, noe som igjen er en stor belastning for økonomien i en relativt liten kommune. Sammen med satsing på en ny næringshage og nytt kulturbygg ("Kulturfabrikken") har dette medført at Sortland er på ROBEK-lista og har begrenset økonomisk handlingsrom. Den kommunale ledelsen mener likevel at pleien av vennskapsrelasjonene med Swartland er så betydningsfulle, ikke minst for kompetansebygging hos kommunens ledelse og i den politiske ledelsen, at kommunen har ambisjoner om å avvikle minst seks årlige delegasjonsbesøk til Swartland, i tillegg til etablering av et eget representasjonskontor i den Sør-Afrikanske byen. Etter diskusjoner i kommunestyret er det nylig besluttet at finansiering, under forutsetning av Fylkesmannens godkjenning, skal skaffes gjennom avhending av alle kommunale helse- og pleieinstitusjoner innen 2025.
Historie[rediger]
Sortland var en vakker by langs kysten helt til man oppdaget forurensningen på midten av attenhundretallet. Etter oppdagelsen av forurensningen bestemte driftige herrer i byens kommunestyre at Sortland skulle bli den mest forurensede by i verden. Det ble så tatt opp enorme lån i amerikanske banker gjennon norske represenonkler og representanter. Dette var svært omstridt og førte til den såkalte Terra-negra skandalen.
Biproduktet til denne forurensningen var, foruten honning, også fiskeboller. Fiskebollene ble den gang laget av fiskemel, flis, tape, menneskehår, gjær, melke og fiskesukker. Den samme oppskrift gjelder fremdeles. Og på Sortland serveres disse gjerne med pommes frites, en tradisjon som skal ha oppstått etter et hastig besøk av Nobelprisvinner Rigoberta Menchu på Sigerland i Øksnes ei helg sommeren 2010. Sigerland er for øvrig kjent som bygda hvor lutefisken ble en realitet.
Sortland har til alle tider vært preget av en utstrakt svart økonomi. I nyere tid gir dette seg utslag i en særdeles hyppig bruk av kontante betalingsmidler. Kun et fåtall butikker aksepterer elektronisk betaling, som f eks Vinmonpolet. Brorparten av butikkene på Sortland selger klær. For en stor del er kundene befolkning i nærliggende fiskerisamfunn. Kontant betaling er det som gjelder.
Sortland var inntil 1980-tallet én av de få plassene i Norge hvor det ble produsert sigarer. Den kanskje mest kjente sigaren, Sorte Mand, ble i nærmere sytti år produsert i kjelleren til Melkebaren på Sortland - helt til produksjonen ble avviklet i 1988. Sorte Mand hadde det særtrekk at all tobakk var dyrket i drivhus ved Kleiva Landbruksskole, mens dekkbladene ble dyrket i et drivhus i Spjutvika i Sigerfjorden. Varmen til drivhuset kom fra stedets sildoljefabrikk og dette ga tobakkbladene en helt unik aroma. Den unike aromaen var umulig å videreføre da sildoljefabrikken ble gjort om til asfaltfabrikk, med den konsekvens at dekkbladene fikk sterk bismak av solar og brant fortere opp enn selve tobakken i sigarene. Det var dødsstøtet til Sorte Mand-produksjonen på Sortland.
Sortland har alltid hatt en stolt nærhet til den samiske kulturen, og særlig bygdesamfunnene på Hinnøya som Sigerfjord og Hognfjord. Dette gjør seg utslag i at samisk språk alltid har vært talt i bygdene, og i stadig større grad ser man i nyere tid at lokalbefolkningen i disse bygdene også bruker samisk som sitt hovedspråk. Kun et fåtall av innbyggerene har drevet med reinsdyr. Istedet har stedene vært preget av en tradisjonell fjordsamisk kultur, med inntekter og sysselsetting hentet fra robåt eller sjark, stort sett alltid i kombinasjon med én eller annen form for statlig støtte (f eks erstatning).
"Blåbyen Sortland", et prosjekt hvor alle bygninger i sentrum skulle males i blånyanser, er besluttet avviklet - til sterk støtte fra kommunens befolkning. Istedet har kommunestyre og formannskap vedtatt å følge et forslag fra en kjent Sortland-kunstner om å la grå-sortnyanser prege byen i de kommende årene - noe kunstneren selv omtaler som en helt ny kunsttradisjon; "maling med sort" eller "svartmaling". Dette vil forsterke byens egenart og bygge opp under inntrykket av sterk forurensning. Det nye tiltaket har fått navnet "Svart hav, svart jord, svart framtid - det er Sortland!" - og vil også være kommunens motto i de kommende årene. Den lokale kunstneren er iferd med å utvikle en egen palett for tiltaket, og klok av skade fra diskusjoner i forrige runde om palettvalg er det allerede koplet på sterke meningsbærere i kommunen, som bl a hele ledelsen i Sortland SV som ser mørkt på framtida. At SV ser mørkt på framtida er ikke noe nytt, men graden av engstelse har økt i takt med den vedtatte utbyggingen av olje- og gassaktivitet utenfor Vesterålen. Det kan med rimelig grad av sikkerhet antas at olje- og gassvirksomheten vil forsterke Sortlands egenart som én av verdens mest forurensede byer.
Næringsliv[rediger]
Potetdyrking er i de siste årene hovedgeskjeft på Sortland. Nordnorsk Potetsentral, med underavdelingen Septik Varme (som utvinner energi av potetskall, frityrolje og septikslam fra Skibsgården) er største arbeidsgiver.
Potetene kommer i all hovedsak fra gårdbrukere i Holmstaddalen, Steiro og Kleiva samt Riise. De brukes til produksjon av verdens beste potetchips, Nordlandschips, samt en lokal variant av aquavit; aquasort. Det spesielle med aquasort, "Et Mirakels Aquasort", er at den i tillegg til poteter også inneholder silosyre fra Sandstrand og et hint av myrvann fra Kjerringnesdalen. Ny teknologi er tatt i bruk i potetbransjen, bl a bluetooth-teknologi for kontroll av settepoteter på sentrallageret på Vikeidet og droneovervåking av potetland for å påvise råte i potetene. Potetproduksjonen går også i stor grad til pommes frites, se mer om dette ifm utelivet nedenfor.
Det er antatt at den vedtatte storstilte utbyggingen av olje- og gassaktiviteter utenfor Vesterålen vil gi nytt giv for oljebransjen i regionen. Dette er én av årsakene til at Hilton Hotels i 2012 bestemte seg for å etablere seg med nytt hotell- og konferansenter i tilknytning til Kulturfabrikken på Sortland. Satsingen fra Hilton, som var planlagt ved navn "Hilton Suortta Viesteralas Conference and Spa Center", skulle gi 375 nye hotellrom til Sortland og ikke minst Nord-Norges største thai-massasjesenter med særdeles kvalifiserte massører fra bydelen Patpong i Bangkok; et konsept selveste Paris Hilton er arkitekten bak. Hotellet skulle ha en klar lokal profil, med utsmykning fra Sigerfjord og Hognfjord. Sengene i alle rom var planlagt å bl a bestå av gamle trebåter/sjarker. Gjennom forsyninger fra lokale fiskere var det meningen at en klassisk scene fra filmen "Brent av frost", elskov i en båt fylt av torsk og sei, skulle kunne gjenskapes i hotellets brudesuite. Dette var et konsept som ble antatt å ha et stort potensiale, særlig for tilreisende par fra Bø og Øksnes som tradisjonelt har vært henvist til egne, ubekvemme fiskebåter eller badekaret på den nedlagte barneskolen på Sandset. Hotellet skulle også få en egen restaurant viet stedets mest populære matrett; en restaurant med plass til inntil 800 gjester og som ville ha navnet "Smult og potedes" (menyen var som navnet sier planlagt bygget rundt pommes frites i ulike varianter). For å sikre en drift av hotellet i tråd med ambisjonene flyttet Paris Hilton til Sortland iløpet av høsten 2013. Hun tok da tilhold i leid hus i Gåsfjorden (det gamle skolebygget) med vakker utsikt mot Maurnes, Hognfjord og Kringelen. Men; etter en lang tids tautrekking mellom Sortland Kommune og eiere av hotellbygg Suortta Invest/Hilton Hotels ble det på sensommeren 2014 klart at det planlagte "Hilton Suortta Viesteralas Conference and Spa Center" ikke ble realisert. Uenighet om fargepaletten på bygg og ikke minst en begrunnet frykt for stor trafikk av prostituerte fra Kavåsen gjorde at prosjektet ble skrinlagt - inntil lokale investorer med «laksepenger» (rosa pengesedler) kom på banen i 2019.
Paris Hilton bor imidlertid fortsatt på Sortland og bedriver tiden med etterutdanning i barnesykepleie samtidig som hun er aktiv i Familiekirka på Myre og behandles for tannløshet i Tromsø som følge av angrep fra en illsint elgokse på Nevernes.
Sortland har i alle år i nyere tid innehatt tittelen som betonghovedstaden i Nord-Norge. Flere betongfabrikker og utstrakt bruk av betong til bygging av veier, bruer, hus, forretnings- og industribygg har ført til at Sortland en rekke ganger er honorert med "Den Store Betongprisen". Dette er en pris som gis til tettsteder som i særlig grad fremmer betongens interesse. Inspirert av stadige tildelinger av denne prisen har Sortland Kommunestyre besluttet at kommunen skal ha sin selvskrevne plass i Guiness rekordbok innen 2017, med verdens største undersjøiske næringshage bygget i betong. Kolossen, som vil være på 1.350 kvm fordelt over tre etasjer, skal plasseres på dypeste punkt i Sortlandssundet, like sørvest for Blokken. Adkomst skal skje med tilstøtende underjordiske tunneler fra Blokken og Folkvang, hvor helautomatiserte skinnegående vogner skal føre besøkende og ansatte raskt og trygt frem til næringshagen. "Med vann over hodet" er slagordet for det nye tiltaket, som særlig skal være rettet inn mot satsingen på de såkalte "tilbakedrømmerne". Kulturutveksling og poesiverksted i tett samarbeide med bygdesamfunn på det østlige Island skal gi ny giv gjennom tilhold i næringshagen. Kommunen vurderer også muligheten for nye tiltak gjennom såkalte "underdrømmere"; kulturarbeidere som arbeider under cover for å stadig overraske lokalbefolkningen med ulike stunts - som eksempelvis spontane obo-konserter på toalettene til Sortland Legekontor eller gymnastisk dans i Sortlandskirka i forbindelse med gudstjenester. Hensikten er å engasjere og provosere - og å få lokalbefolkningen til å forstå at betong og kultur har en tett relasjon.
Kultur[rediger]
Med forurensningen kom også utlendingene til Sortland. Den svarte økonomien tiltrakk seg bl.a. mange amerikanere som innvandret i stor stil. Etterhvert utvilket de en særegen musikkstill som kalles black country. Black country musikken inneholder elementer av svart countrymusikk og metall-musikk. Den fremføres gjerne av skjeggete menn i cowboyhatt og skinnjakke eller barmfagre damer med pipestemme og sikkerhetsnåler.
Hver høst arrangeres det black countryfestival der kjente internasjonale størrelser spiller. Det var på disse festivalene skikken med å tenne lightere på konsert oppsto. På Sortland var det rett og slett et forsøk på å se bandene gjennom den tette luftforurensningen.
Black country har særlig gjort seg utslag gjennom mange lokale band og musikkorkestre som har vært sentrale eksponenter for musikkstilen, ikke bare i regionen, men faktisk også nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel på dette er bandet Outlaws fra Sigerfjord, som også var med på å berede grunnen for den senere så kjente globale MC-klubben med samme navn. Outlaws var banebrytende innen black country, med den kjente vokalisten Tove Karoline Knutsen i front; mørk mystisk stemning og stemme, beksvart som karvet blad og med klare referanser til uvær på yttersida. Outlaws var for øvrig det første norske dansebandet som iførte seg biekso (samiske støvletter) på scenen; et fottøy som nærmest er å regne som nasjonalplagg i Sigerfjorden. Andre musikalske representanter for black country fra Sortland er Stanley Steel, Eim, Mighty Marith and the Mean Men, Halifax, Shyly, Espen Askeladd og Hjelperne, Tor Furres Orkester, Trekkspillklubben, Rosmersholm, Chris Barlow, Terje Mårstad, January, Åma Band, Rikingan, Tor Furres Trio, Sortland Trekkspillklubb, Madeira Band, Ceylon, Nago, Beat Coats, Japros og Tor Furres Kvartett. Deler av Titless Band fra Øksnes (bandets navn er hentet fra en brystløs kvensk kvinne fra Sandset) har også opprinnelse på Sortland. Det er nok også riktig å nevne bandet Madrugada og vokalist Sivert Høyem som er fra Bø ved Sorland. Bandet - og vokalist Høyem som soloartist - er dog representanter for en adskillig lysere og lettere musikkstil, som trolig kan hevdes å være påvirket av schlagermusikk fra Vest-Tyskland på 1970-tallet (den etter hvert så omtalte Roy Black-epoken). Den svært landsberømte Rune Rudberg har også en fortid på Sortland. Han bodde sammen med søster, mor og far på Steiro i årene 1976 til 1978. Hans musikalske karriere på denne tiden besto bl a av å spille slagverk i et band fra Holmstad. Musikken var så avgjort å regne som black country.
Det er nok ikke godt kjent utenfor Vesterålen at den kanskje mest populære musikeren lokalt er David Bowitz, kjent blant annet for låter som «Æsjis tell æsjis», «Barry, I’m only dancing», «Life on Myre?» og «Feit». David Bowitz har gjort karriere sammen med Madeira Band fra Sigerfjord, og har bak seg noen legendariske opptredener på Hognfjord Ungdomshus. På en av konsertene eksploderte en lighter i baklomma hos en kar fra Eidbukta og antente trusa. Han var millimetre fra å bli oppslukt av flammer da halvflaska med sprit i baklomma knustes i forbindelse med oppstyret.
Det er fort å glemme at Sigerfjord på 80-tallet var arnestedet for funkrock. Kjente band som Earth, Wind and Fire, The Reddings og The Doobie Brothers har alle sitt opphav i Sigerfjorden - nærmere bestemt på Langbakken. På 80-tallet ble funkrocken av myreværinger noe nedlatende og latterfullt omtalt som «negermusikk», men ikke bare afrikanere i sigerfjorden behersket funkrock. Også allerede nevnte Outlaws hadde stilen inne.
Apropos Sigerfjord: En kjent orkestermusikant (trommeslager) skapte på slutten av 70-tallet furore i musikkretser da han på kort varsel steppet inn som trommis for Eric Clapton under en konsert i Stockholm. Med rullingsen i brystlomma leverte han sin velkjente og taktfaste stødige beat.
Rådhustavernen på Sortland var i mange år møtestedet for stedets fiff. Det viktigste sjekkestedet og mangt et forhold ble innledet til tonene fra Åge Svendsen, stedets kongelige pianist. Svendsen skulle i ettertid vise seg å være den største inspiratoren for et av de virkelige store norske dansebandene, Glenn Bergsli's Orkester, som i 2010 utkom med albumet "Æ sprengte motoren på Frøskeland". Glenn Bergsli's Orkester har også sitt opphav på Sortland, og er sterkt inspirert av Boney M - det kjente tyske musikkorkesteret som i en periode på sent 70-tall hadde tilhold på Sortland og spilte inn flere av sine slagere i Sortland Misjonshus. Blant annet er den kjente låten "By the rivers of Babylon" innspilt der, etter først å ha blitt utgitt som singel med den norske teksten "Med hysa tell Vestmarka". Musikk og tekst var skrevet av Ketil Stokkan og Bjørn Jens i samarbeid med Tord Lien.
Det er nok lite kjent i dag, men den kjente finske sangeren Barbara Helsingius bodde på 70-tallet på Frøskeland. Der skrev hun sin kanskje mest kjente melodi, «Viestintätoimistojen työntekijät miehittivät vihreiden johdon Vaikuttiko se puoluelehden» («Du gjorde mæ blaut og tuillåt»). Helsingius flyttet til Møkkland i Bø i Vesterålen noe senere.
Mange kjente norske og utenlandske musikkorkestre har besøkt Sortland gjennom årene. Blant de mange var blant annet Ciriani and The Italian Express, Gluntan, Prudence, Gro Anita Schønn, Flamingokvintetten og ikke minst Gary Holton og Casino Steel, som gjorde en legendarisk konsert i Sortland Kino i 1983.
Der ble den kjente låten «Rudi» fremført;
«She has painted up her lips and rolled and curled her tinted hair
Rudi, are you contemplating going out somewhere?
The shadows on Neshallen tells me the sun is going down
Oh Rudi, don't take her from behind»
Freidige tunger på Stokmarknes hevder låten omhandler en kjent trommeslager fra samme bygd, men dette er aldri dokumentert tross iherdig innsats fra graveavdelingene i Vesteraalens Avis og Øynytt.
Det som derimot er godt dokumentert av Øynytt er at bandet Zoo sin store slager «Jeg robåt» er skrevet etter at låtskriveren sovnet av ombord i veteranskøyta M/S «Våghals» som lå til kai i Barkestad en julidag i 1981. Dette skjedde i forbindelse med den største festivalen for skeive i Vesterålen; «Natt i Skipnes». Låtskriveren fant den erotiske dunkinga fra Wichmann-motoren så gjenkjennbar at han lett assosierte seg med rytmen. På en elegant måte ga musikkorkestermannen fra Lofoten dermed ei sterk skildring av relasjonen mellom mann og skøyte. At ei skøyte ikke er noen robåt, forklares av tekstforfatter med kunstnerisk frihet og at det ville vært for dumt å lage en tekst med tittelen «Jeg skøyte». - Det kunne kanskje passet å skrive «Jeg sjark», men den dunkinga fra Wichmann-motoren kan kun høres i ei skøyte, sies det til Øynytt. Dessuten er låta «Jeg sjark» allerede skrevet og spilt inn av bandet Kondiz fra Myre, ettersom bandets frontfigur har briller som ser ut som vinduene i styrhuset på en sjark.
Flere kjente skuespillere har sitt opphav på Sortland - og mange er endog blitt verdensberømte. Jenna Jameson (Jenny Johnsen), Traci Lords (Gerd "Trasig" Lorentsen), Ron Jeremy (Ron Jeremiassen, egentlig fra Myre) og Roger Moore (opprinnelig fra Moraen i Hadsel) er noen av de kjente skikkelsene som alle har bidratt til å sette Sortland på kartet gjennom storslagen skuespillerkunst. Ikke overraskende har Sortland kommune sett det formålstjenlig å støtte økonomisk enkelte av filmproduksjonene med de kjente navnene - til stor glede for kommunens unge og eldre.
Sort humor har som de fleste kjenner til sitt opphav på Sortland. Begrepet er hentet fra den årlige husmorfestivalen som arrangeres på Frøskeland, og hvor sorte husmødre fra det afrikanske kontinent siden tidlig 60-tall har blitt trommet sammen for å fremvise det ypperste av sort matkunst (inklusive pommes frites) til den vesterålske sivilbefolkningen. Sentrale deltakere på husmorfestivalen har også vært afrikanske utvekslingselever som har vært under opplæring på Maskinførerskolen på Vikeidet. Etter at den Sorte Husmorfestivalen i flere år hadde blitt offisielt åpnet og presentert av en konferansier fra Myre med kraftig talefeil, ble navnet i 1973 endret til den Sorte Humorfestivalen. Og et nytt begrep var blitt født.
Uteliv[rediger]
Utelivet på Sortland har i alle år hatt en sterk posisjon - og har i flere år tilogmed overgått Tromsø som Nord-Norges viktigste utelivsby og trendsetter. Sentrale steder har gjennom årene vært Kafé Midnattsol, Nattkafeen, Sortland Hotell, Bangs Bakeri, Samvirkekafeen, Melkebaren, Sigerfjordkroa, Tores kro, Arntzens spisested, Thorleif Steiros kafe (møtested for eldre kvinner og yngre menn), Wiklunds kafé, Grillen, Harald Michaels Gatekjøkken, Jensens Gatekjøkken, Rådhustavernen (med egen kongelig pianist Åge Svendsen), Kroa, Pizzaloftet, Gazelle, La Linea, Concorde, Swing It Dansebar, Håndtverkeren, Stasjonen Bar, Stedet (særlig populært sted for transseksuelle fra Øksnes), Hong Kong Restaurant, Misjonshuset, Ekspedisjonen m fl. Kort sagt - et tilbud knapt noen storbyer kan oppdrive. Det ekstremt gode utelivstilbudet har ført til en kultur hvor store deler av lokalbefolkningen - til tross for langt fremskredet svekket helse - tilbringer tida på byens utesteder. Det danses, det drikkes (Aquasort), det spises (pommes frites med ulike tilbehør) og det flørtes og tilogmed elskes. Inntak av store mengder mat og drikke fører stadig til at det svartner for mange, de mister kontrollen og får tilfeller av det som på Sortland kjennetegnes som "blackout". Begrepet "blackout" er på godt norsk en direkte oversettelse fra "ute på Sortland" (eller dobbeltbetydningen "utenfor/mistet kontrollen på Sortland"). Dette er enda et generisk begrep som etterhvert er tatt inn i mange språk.
Et gjennomgående mattema på alle Sortlands utesteder er pommes frites - eller pomm friii som det uttales på Sortland. Istedet for at pommes frites er et tilbehør i en matrett, noe som stort sett er regelen, spiller pommes frites på Sortland matmessig rollen som viktigste ingrediens. Derfor ser man på Sortland på menykart ofte betegnelsen "pommes frites-retter", dvs pommes frites med biff, pommes frites med hamburger, pommes frites med kjøttkaker, pommes frites med saltet sild, pommes frites med fiskeboller á la Vesteraalens, pommes frites med seilaks - eller spesialiteten på Sortland Hotell; pommes frites med pizza. Spesialiteten ble utviklet som et svar på krav fra Sortland Handelsstands forening, etter at de hadde blitt anbefalt pizza som bespisning på foreningens årsmøte: - Ikkje fan at vi skal ha pizza uten potedes, var den kontante beskjeden. Og hotellet utviklet med dette sin signaturrett, som gjerne serveres med anretning som tilbehør (etter idé fra hotellets kjøkkensjef fra Fauske). Til dessert følger det uansett alltid Møsbrømslefse fra Salten, med varm klæppmelk fra Holmstaddalen. Dette er dokumentert bl a i bloggen til Sophie Elise.
Det behøver knapt nevnes at pommes frites-retter er særdeles populært hos lokalbefolkningen, faktisk så populært at kloakkrenseanlegget på Sortland må renses månedlig for å unngå å gå tett som følge av store fettutslipp - utslipp som både kommer fra spisestedene og fra de tobeinte personer som har pommes frites-retter som sin viktigste ernæringskilde. Høyt konsum av pommes frites sammen med store mengder grillkrydder gjør også sitt til at levealderen hos lokalbefolkningen reduseres, noe som slår positivt ut når kommunen bygger ned tilbudet til den eldre del av innbyggerne som følge av samarbeidet med Swartland.
Det høye fettinnholdet i kroppen som følge av høyt inntak av pommes frites har av og til gitt noen bisarre utslag. Det kanskje mest ekstreme tilfellet var da ei hytte ved Kjerringnesdalsvatnet brant ned påska 1983 i forbindelse med en fest arrangert av bygdas musikkorkestermusikanter. En syklist fra Osvoll skulle ut av hytta midt på natta for å røke et par drag av sin Prince Mild og fant det passende å strø litt på et bål like ved hytta. Det var bokstavelig som å helle bensin på bålet; full eksplosjon som antente hytteveggen, med stor brannutvikling og overtenning. En 9,9 hestekrefters Tohatsu påhengsmotor som var benyttet til tjuvfiske i Kjerringnesdalsvatnet gikk opp i flammene, sammen med et trommesett tilhørende trommeslageren fra Sigerfjord som hadde spillejobb med Eric Clapton.
Religion[rediger]
Sortland har helt siden forurensningstiden vært et ideelt sted for sorte messer. I tillegg har også Sortland vært prestegjeld. Dvs. et sted hvor prester ble gjellet. Prestegjelling gikk etterhvert av moten og ble straffbart.
I dag er det mest okkultisme som er dominerende i sammenheng med black country-musikken. Sjamanisme er også tilstede i stor grad og har vært det siden tidlig 1700-tall. Fjellet Galten i Sigerfjord er sågar én av de vikigste møteplasser for sjamanisme. Mer enn 5.000 sjamaner møtes årlig den første uken i august for å drive bort onde ånder og mørke tanker.
I nyere tid er kristendommen så godt som avviklet på Sortland. Den ærverdige Sortlandskirka er som følge av dette besluttet omgjort til kulturverksted. Kirka skal huse Sortland Trekkspillklubb og Blandakoret Dangelbæras Glæder; ett kor som i flere år har vunnet flere priser på festivaler for bifile sangkor samt har vært fast huskor i forbindelse med «Natt i Skipnes»; den årlige festivalen for skeive i Vesterålen.
Helse[rediger]
Sortland har ingen eldrebølge grunnet den høye forurensningen. Gjennomsnittsalderen er lav (48 år i 2010), og de fleste forsøker å dø unge. Huden er naturlig blek med sorte striper, og har gitt black country bevegelsen flere ansikter. Det er dog endringer i denne tilstanden i de senere årene. Bygdas egenfødte ungdom flytter i økende grad bort for å ta utdanning som gir jobber med dress og slips, mens ungdom fra Øksnes og Bø i Vesterålen flytter inn. Disse bruker mye tid i solarier og, i den grad NAV ikke strekker til, til manuelt arbeide på bilverksteder og i slagghauger som gjør at hudfargen i økende grad blir brun og tilsmusset sort. Levealderen på Sortland økes likevel ikke; den nyinnflyttede befolkningen fra omkringliggende fiskevær blir like eksponert for den sterke forurensningen som ektefødte sortlendinger. Når de nyinnflyttede i tillegg har et særdeles ensidig kosthold bestående av svart kaffe, svart lakris, sterk tobakk (Petterøes Nr 3), snus, skrå (Oliver Twist), cola og hardt grillet/forkullet svinekjøtt samt pommes frites, er det all grunn til å tro at levealderen vil fortsette å synke. En fritidssyssel for den nyinnflyttede ungdommen som utelukkende består av tilhold i senkede, utrangerte BMW-er eller Audier med eksoslekkasje bidrar også til redusert levealder. Denne tilstanden er også opphav for begrepet "eksosrype", som er betegnelsen for unge jenter fra Øksnes eller Bø i Vesterålen som tilbringer tida si på Sortland i en senket harryvogn med eksoslekkasje. Fertiliteten for disse jentene er fraværende, i motsetning til de som fortsatt blir boende hjemme i lokalsamfunnene på yttersida. Der viser tall fra SSB at mer enn 94% er gravide før en alder av 14 år.
Begrepet "sort avføring" har sin opprinnelse på nettopp Sortland. "Sort avføring" er en situasjon som særlig rammer svært seksuelt aktive unge menn fra Sigerfjord. Kjennetegnet er beksvart avføring etter å ha inntatt svart kaffe og heimbrent enten ved Kjerringnesdalsvatnet eller i nærliggende hytter - og så hatt seksuell omgang med ungjenter fra Myre i etterkant, ofte omtalt som rene orgier og med nattlig nakenbading blant ørretvak og myggsvermer i Kjerringnesdalsvatnet. Konsekvensen er såpass mye mørk avføring at den allmene helsetilstanden svekkes radikalt i flere uker hos dem som rammes (ikke ulikt en salmonellainfeksjon) - og at det meste av Sigerfjorden og hele Dalsanden er så godt som sortfarget deler av året. Tilstanden karakteriseres også av en grusom kroppslukt, som kan minne mye om en blanding av råtne egg, harsk steiksild og griseoppkast, pluss de våte tennissokkene til hele Ytre Eidsfjord Penjonistforening etter en regnfylt turmarsj fra Holmstad til Kjerringvika.
Kjerringnesdalsvatnet har Vesterålens beste badeplass; Elvkroken. Til tross for motstand fra lokal grunneier - som satte opp skilt med varsel «Ikke bading» - er Elvkroken blitt badeplass nummer én i hele Vesterålen. I hht avisa Øynytt er badekonflikten ryddet av veien etter folkemøter sommeren 2020, og alle ønskes nå velkommen til Elvkroken. Sortland Islamforening har påtatt seg å sette opp badehus, som vil sikre at mannlig og kvinnelig badeaktivitet kan skje adskilt, mens mc-klubben New Nago Outlaws skal bygge Nord-Norges største utegrill, som skal stå ferdig til våren 2024. Det er ventet at badeplassen Elvkroken vil være et viktig trekkplaster og knutepunkt ifm det nasjonale russetreffet «Russ 2024», som går av stabelen ved Kjerringnesdalsvatnet i mai 2024. - Treffet samler etter planen ca 20.000 ungdommer i alderen 18-19 år, og vil virkelig sette både Elvkroken og Sigerfjorden på kartet, har russepresident Kariann Krey Ellingsen uttalt til Øynytt.
Det er en kjent sak i legekretser at alle menn i Eidsfjorden på et tidspunkt har slitt med tilstanden fimose (trang forhud). Dette har latt seg løse ved at det hver vår arrangeres en Fimosefestival i Sildpollen. Der får alle som vil - unge som gamle - konkurrere om beste evner til å bruke skalpell. Hud som skjæres bort blir brukt som ingrediens i kjøttfarsen som anvendes til en kebabrull som er blitt meget populær - og som tilberedes etter alle kunstens regler av nyinnvandrede somaliske flottenfeiere og taskenspillere.
Tannhelsen er kraftig forverret i de senere årene. Etter at tannlegene Skille og Meløe grunnet oppnådd pensjonsalder sluttet som tannleger, har forfallet i tannhelsen tiltatt. Godt, gammelt manuelt og mekanisk tannlegehåndtverk gikk i glemmeboken og igjen satt lokalbefolkningen med nyutdannede tannleger, med nytt høyteknologisk utstyr, men som grunnet stadige strømbrudd og mørketid mer enn halve året ikke er operativt mer enn noen få dager årlig. Tannlegepleie i den lyse årstid er som kjent ikke vanlig på Sortland pga ferieavvikling. Et sentralt kjennetegn for en sortlending er følgelig tannløshet og dårlig ånde - ofte også med byller i munnhulen. Dette forsterkes naturlig nok av det ensidige kostholdet. En mulig positiv konsekvens av den dårlige tannhelsen er at den kvinnelige del av befolkningen har en munnkvalitet som i noen situasjoner kan omtales som fortreffelig. Dette gjelder dog dersom full tannløshet er inntruffet.
