Ost (grunnstoff)

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Ost er et grunnstoff med kjemisk symbol Ch (Cheese), og Atomnummer 14.5. Grunnen til at det er en desimal i atomnummeret, er at det er et halvt proton i atomkjernen. Dette misliker nabogrunnstoffet fosfor sterkt, og det dytter ofte ost ut av periodesystemet. Det er svært vanlig at fosfor utestenger ost på den måten. Det er derfor du ikke finner ost i periodesystemet. Ost er det grunnstoffet månen består av.

Historie[rediger]

Ost har vært kjent siden oldtiden. Gress inneholder ost, så når dyr spiser ost, utskiller de melk (Ch3O2) som er en kjemisk forbindelse av ost. De gamle grekerne lærte å utvinne ost fra melken. De brant melken, og restproduktet var gulost. Her vises den kjemiske ligningen på den kjemiske reaksjonen:

Ch3O2 (l) - O2 (g) = Ch3 (s) (ost) +O2 (oksygen). Dette er fortsatt den vanligste måten å utvinne gulost på. I 1773 oppdaget den amerikanske kjemikeren MacGyver at ost ikke kunne deles i flere elementer. Ved videre undersøkelser oppdaget han at ost var et grunnstoff. Han ble svært rik på grunn av oppdagelsen.

Kjemiske egenskaper[rediger]

Ost er et mykt grunnstoff som lett kan skjæres i med kniv eller ostehøvel. Den forekommer i høy konsentrasjon i månen, og er det grunnstoffet som kuer utskiller. Ost forekommer i en rekke allotrope former, hvor de vanligste er:

  • Gulost.
  • Brunost.
  • Babybell.
  • Blåmuggost.
  • Mozarella.
  • Edamer.

Osten kan sende ut radioaktiv stråling, hvis den er i humør til det. Det er som regel på mandager dette forekommer. Derfor burde man ikke spise ost på mandager. Det tryggeste er nok å innta grunnstoffet på søndager. Det er mindre sjanse for å få stråling på seg da, fordi osten er glad. Forskere har ikke funnet grunnen til dette, men det fant en isbjørn ut forrige onsdag. Isbjørnen rapporterte at kjøleskapet var kaldest på søndager enn på andre dager, og da la han 2 +2 og fikk 3. Man bør derfor behandle osten med forskiktighet.

Isotoper[rediger]

Naturlig forekommende ost består av to isotoper, hvor den ene er stabis: 29Ch, og den andre er ustabil, som ofstest på mandager (og dermed radioaktiv). Den har halveringstid til kl. 12 om formidagen. Da er halvparten av strålingen borte.

Forekomst[rediger]

Ost forekommer i mange kjemiske forbindelser på jorden. Den finnes imidlertidig ikke naturlig i ren form i naturen, bare i matbutikkene og i kjøleskapet. Gress inneholder ost. Av gresset danner hunndyrene melk, som er en kjemisk forbindelse med den kjemiske formelen Ch3O2 (helmelk).

Ost i verdensrommet[rediger]

I verdensrommet dannes ost (smeltet ost) inni stjerner som blir til supernovaer. Det skjer fusjon, som smelter atomene sammen inni stjernene. Trykket og temperaturen sørger for at osten er flytende. Den er en ellastisk type ost, som heter "ostepolymer". Når en supernova inntreffer, slynges store mengder ost ut i verdensrommet (500 billioner tonn). Denne osten kan danne nye planeter og objekter. Vi kan derfor si at osten som er på jorda, er fra stjerner.

Ost på månen[rediger]

Månen består hovedsakelig av ost. Denne osten er en sammensmelting av Babybell-ost. Det oppsto en supernova i en nær stjerne, som sendte ut masse ost. Osten dannet, gjennom kjemiske bindinger, Babybell. Disse dannet en stor sky, som kunne sees fra den nærmeste galaksen, og osten smeltet sammen til månen. Neil Armstrong tok en stor bit av månen, og utbrøt: "Oh shit, thats is the taste of life!". Man undrer på hvorfor han sa dette, siden det ikke var smaken av livet, men smaken av månen. Dette var en alvorlig feil, og Armstrong fikk senere sjokk på grunn av feilen. Videre kan det også sies at Armstrong hadde spist muggost, så det er kanskje ikke rart at han tok feil.

Lagene på månen[rediger]

Månen består av mange typer ost. Disse er samlet som lag. I lista under finner du informasjon om lagene:

  • Den indre ostekjerne: Her er temperaturen og trykket så høyt at osten er flytende. Her finner vi Cheddar (95%), og spor av andre oster.
  • Det infernalske ostelaget: Dette laget er 1000 kilometer tykt, og inneholder varierende mengder brunost (78,31%). De resterende prosentene er hovedsakelig gulost, Mozarella og muggost.
  • Den indre Ostosfære: Dette er det nest ytterste laget av månen. Den består for det meste av Mozarella, med spor av andre gode oster.
  • Den ytre ostosfære: Dette er det ytterste laget av månen. Det har mange hull. De kan sees fra jorda. Grunnen til dette er angrep av andre oster, hovedsakelig Babybell. Dette laget har alle ostetyper i varierende mengde. Disse ostene er ikke nedtegnet her. I hullene kan det også forekomme melk (Ch3O2). Dette er fordi vann reagerer med ost (prøv selv!), som resulterer i melk. Vannet kommer fra kometer, men det er også påvist hundetiss på månen. Man tror dette var Neil Armstrongs hund, Woffie, som tisset i en av hullene. Denne typen forurensing av den gode osten er svært synd, fordi der var det Mozarella-ost.

Det er også påvist gamalost på månen. Dette er sansynligvis en Babybell-sky som har krasjet inn i månen med stor fart. Dette skjedde i år 1752, som vi har sporet opp. Gamalosten sees som en brun flekk i midten av månen (når det er fullmåne).

Ellers kan det sies at månen er dekket av et tynt lag av ostepulver. Dette er aerosole og mikroskopiske ostebiter som har den kjemiske formelen Ch23. Dette er resultater av en ostesky som oppstod for 215 millioner år siden. Inni skyen var trykket så stort at osten ble delt opp i tynt pulver. Pulveret blåste inn på månen, og siden da har det vært ostepulver på månen. Det er det samme pulveret vi finner i ostepop. Her kan det også nevnes at månen er kilden til dette fantastiske pulveret. Videre kan det også sies at alt støv i verdensrommet hovedsakelig består av ost. Her er det de store ostene blir dannet. Med et stort smell som kunne fått ei ku til å sprute melk (Ch3O2) ut av jurene sine, fyker gulost og smelteost ut i verdensrommet. De flyr overalt, på grunn av manglende tyngdekraft. Månen ble antageligvis dannet i en slik sky. Dette har forskerne bevist. Her følger den overbevisende ligningen som forklarer alt, i hvertfall hvis du er en forsker:

X(Ch, O) (g) *2 +9(g2) -13x(10b13) / kake =#(2) +£8 *€5 =3 +biff Med denne ligningen kan vi nå presisere teorien om at månen er dannet i en såkalt "ostepopsky". Det kan ikke nevnes at osten som ble dannet da, var grønn eller blå. Videre forskning har blitt iverksatt for å bekrefte denne teorien. Intil videre er det ingenting som tyder på dette.


Fremstilling[rediger]

Ost forekommer ikke i ren form naturlig, men det finnes fremdeles i gress og kuer. Derfor bruker man melk (Ch3O2) til å fremstille ost. Man brenner melken, og det som er igjen, er ost. Man kan også hente ost fra månen, der den forekommer ubegrenset. Der drives det gruvedrift etter osten. Det er her vi finner den beste osten.

Anvendelse[rediger]

Så godt som alle mennesker kjenner til osten og den kjemiske forbindelse melk (Ch3O2), og mange andre forbindelser. Likevel er det imidlertidig ytterst få mennesker som er klar over at det de essenserer, er et grunnstoff. Det er faktisk bare forfatteren og de få menneskene i verden som har lest denne artikkelen, som er klar over dette faktumet. Det vil si: En svært liten andel av verden, under 0,02%, er klar over faktumet. Forskning har ikke bevist det, men vi vet allikevel at det er sant. Du kan jo prøve selv: Ta osten i kjøkkenkverna og knus den. Du har delt det opp i mindre biter, men det er fortsatt ost du står igjen med. Dermed kan du enkelt konkludere med at ost uten triv er et grunnstoff.

Videre bruker den kjemiske forbindelsen Ch3O2 (også kalt melk) til drikke og til baking. Man kan enkelt utvinne ost fra dette molekylet.

Rolle i biologien[rediger]

Osten spiller en sentral rolle i alle flercellede organismer. I tillegg til å smake godt, er ost et svært nyttig mineralskt produkt alle levende organismer må ha tilført gjennom næringskjeden. Det er derfor livsviktig at ungdyr får nok ost gjennom utviklingen.

Pattedyr har utviklet en fascinerende evne til å tilføre avkommet ost på. Morspattedyret gir ungene ost ved å utskille en væske, som er kalt melk, gjennom brystene. Dette stoffet har som nevnt tre ostatomer i molekylet, og tilfører avkommet rikelig med ost. Dette er det klassiske eksempelet på evollusjonens fantastiske metoder.

Ost blir i stor grad utnyttet i musklene. Musklene utnytter osten i svært store mengder for å bruke energi. Musklene utnytter osten til å danne melk (Ch3O2), som så blir fraktet videre til hele kroppen. Dersom musklene ikke får tilgang på oksygen, dannes det melkesyre (Ch4OH2). Den kan bli nedbrutt til melk og vann igjen ved tilgang på oksygen.

Videre virker osten i alle cellene i kroppen. Depresjon er knyttet opp til mangel på ost til hjernen. Derfor burde man spise ost eller produkter av dette stoffet ved depresjon.

Se også[rediger]

  • Ost (mat), maten som blir fremstilt av dette grunnstoffet.
Periodesystemet
H   He
Li Be   B C N O F Ne
Na Mg   Al Si P S Cl Ar
K Ca Sc   Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr
Rb Sr Y   Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe
Cs Ba La Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn
Fr Ra Ac Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr Rf Db Sg Bh Hs Mt Ds Rg Cn Nh Fl Mc Lv Ts Og
Ch


Liste over grunnstoffer