Nissan

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

Søket omfatter to delmål. Nissan i betegnelsen Julenissens barn, og Nissan bilmerke.


Historikk:[rediger]

Nissan ble grunnlagt i 1914, men måtte gjennom en omfattende rehabilitering etter USA mistet et par atombomber over Japan i 1946. England, som forøvrig var alliert med USA, fikk dårlig samvittighet og sendte ingeniører fra Austin til Japan. Der skulle de lære Japanerene hvordan å kopiere europeiske bilfabrikanter i fremtiden. Som takk for denne generøsiteten fikk Austin 2 millioner pund. Dette skulle imidlertid vise seg å være for lite, da selskapet Austin gikk konkurs 20 år senere, som følge av at de ble utkonkurert av blant annet Nissan.


Selskapet har alltid vært Nissan, men helt opp til 80-tallet ble bilene i vesten solgt som Datsun. Datsun skulle vise seg å være skuddsikre med tanke på det tekniske, noe som var uvanlig på 60-70 tallet for europeiske biler. Problemet var forøvrig det nord-europeiske markede. I nord-europa er det regn, noe som fører til at det dårlige Hiroshima stålet rustet raskere enn gresset gror. Mange snakket på 80 og 90-tallet om at "alle biler ruster men Opel har Rekord." I realiteten var det Datsun som hadde rekord, men på grunn av rettighetshaver komplikasjoner, kunne man ikke si det. Datsun hadde allikevel ett ordtak, særlig blant vestlendinger: Datt-sunt, (Gikk i stykker). Vestlandet hadde mest regn (i Norge), og bilholdet var ekstra utfordrende der.


Biler:[rediger]

Nissan har en relativt kort produksjonshistorikk. Det hele startet med "Z" bilene, som siden ble til "SX". Det fantes en lillebror under "SX" men den er ikke verdt å nevne. Sist, men ikke minst har vi "Skyline-modell(ene)". Det finnes selvsagt mange flere modeller, men omtrent alle de resterende ble kjøpt av folk som ikke bryr seg om, eller hater bil.


240Z

240z var en modell, produsert under eksport navnet "Datsun". Denne kom til vesten i 1969 var teknisk fremfor sin tid, med uavhengig hjuloppheng bak, rekke sekser, 3 forgassere og lav vekt. Japanerene konkluderte på tidlig 60-tallet at Europere var kresne, men flinke på design. Noe dem ikke var. Datsun 240z var allikevel en velig stilfull bil. Den var også veldig kopiert av den italienske bilfabrikanten "Alfa Romeo" med modellen "Spider", samt den engelske modellen "E-Type" fra "Jaguar".


180/200SX (Finnes også en amerikansk verisjon der du plusser på 40, men den er ikke verdt å nevne da den har lastebil motor)

Nissan sluttet her å bruke Datsun til eksport, vi er altså kommet til 80-tallet. Nissan 200sx er en markevare, synonymt med rånere i Strømstad på Skjærtorsdag, eller utenfor det lokale gatekjøkkenet på slutten av 90-tallet. Nå i senere tid også på biltreff som "Gatebil" på rudskogen. Modellen er bygget på Nissan sitt "S-platform". Den første (verdt å nevne) kom i 1980 og het S12 (Silvia). Bilen var en fastback, med en variasjon av turbo-matet motorer, derav mest kjent FJ20DET. Dette var en 2 liter turbomotor med to overliggende kamakslinger og kjededrev. En skuddsikker motor som skulle vise seg å være for god og for dyr å produsere. Når Nissan omsider oppdaget dette, utviklet de en motor kalt Kadett. "CA18DET" var en 1.8L turbomatet motor på 169HK, med like mange kamakslinger som forgjengeren. Forskjellen her var at det ble registerreim istedet for kjede, noe som skulle vise seg å føre til uforusette rådebank på upassende tidspunkt. For eksempel, når en typisk kjøper har lite penger, fordi vedkomne nettopp har kjøpt en 200sx S-13 til 80 000kr, da får du rådebank og må påkoste full overhaling. Overhaling er dyrt, da det er allmennkjent å påkoste smidd innmat, større turbo, Apexi ditt og Tomei datt. En typisk overhaling kommer fort på 80 000kr. Like mye som listeprisen var i 2004.



S13 kom i 1989 og var i produksjon frem til 1994. Denne modellen kom med motor fra forgjengeren "S12", altså "CA18DET". I Japan kom den i slutten av produksjonen med "SR20DET" (2L turbo). "SR20DET" er en populær motor å bytte i S13, selv om loven ikke tilater det. S13 er kanskje den mest kjente av alle 200sx'ene. Det er denne som alle ungdommer ønsket seg på 90 til tidlig 2000-tallet, men den var dyr. De fleste måtte nøye seg med å arve en sliten Ascona, eller i værste fall Kadett, fra besteforeldrene.


I 1994 kom S14. Den siste 200sx modellen som ble eksportert til EU, eller ECC (European Economic Community) som det da het, før det skulle bli en superstat og Norge ble lurt inn bakveien via EØS. Denne bilen kom ikke med "CA18DET". Grunnen til dette var fordi motor da hadde vært i produsksjon siden steinalderen. Mange sier også at grunnen var fordi det var for dyrt å produsere denne motoren, men det er liten troverdighet her da "CA18det" var laget av støpejern, noe som er billigere enn aluminium, som etterkommeren "SR20det"ble laget av. "SR20det" var en motor der Nissan lærte av feilen fra CA18det, og gikk tilbake til den langt mer politelige kjededriften på kamakslingene. Denne motoren var også lettere, da blokken var laget i aluminium. Denne nye motoren hadde 200HK, opp 31HK fra forgjengeren. Det er verdt å nevne at da "S14" ble lansert, var de ikke særlig pene. Det var ikke før faceliften de ble å regne som skikkelig sportsbil.


S15

Denne modellen ble introdusert når den forrige gikk ut av produksjon, naturligvis. Mer er det ikke å si, annet enn at den aldri ble produsert for den siviliserte verden der man kjører med rattet på rett side. Deler, motor og oppheng går relativt smertefritt overens med overnevnte modeller.


Konklusjon på 200sx

Eie en 200sx vil si å la bilen stå i deler i garasjen meste parten av eiet. Enten på grunn av teknisk kontroll hos vegvesenet og skiltmangel, eller fordi den trenger omfattende rustsveising. Det går rykter og at de få eierene som faktisk har kjørt bilen sin, og ikke bare sveist og skrudd på den, kan fortelle at de er vanvittig sportslige og komfortable å kjøre. En mer troverdig kilde er sansynligvis de som kjøpte dem nye, selv om det kan være mye mørketall, da de fleste er bruktimportert.


Skyline[rediger]

Dette er en modell som har lang tidslinje. Det finnes veldig mange tøffe modeller fra slutten av 60 og tidlig 70-tallet. De mest kjente er dem bygget på "R-platformen". Det vil si R32, R33 og R34.

R32

Den første, altså R32, er den som gjorde mest inntrykk. Dette var en bil bygget rundt en restriktiv "gentlemans agreement" blant Japanske bilfabrikanter, hvor 280HK var maks tilatt. Dette førte til fokus på "handling" og "tracktion". R32 hadde firehjulstrekk, firehjulstyring, en 2.6 liters rekke sekser med 2 sekvensielle truboer og ett lass med computere. Alt var pakket i en relativt liten 2 dørt kupe. Bilen ble tidlig benyttet i konkuranse, hvor den vant omtrent alt den deltok i. Dette førte til at de andre bilfabrikantene ble sure og gjorde bilen at bilen ikke fikk delta mer i kommende konkuranser.


R33 (GTR, GTS)

Etterfølgeren. Forstsatt en potent sportsbil, men noe tyngre, trengere, og mindre analog. Kom både som "GTR" med turbo og 4WD, men også som en rekke varianter som "GTS", uten turbo og med bakhjulstrekk.


R34 (GTR)

Dette er den alle bil ha, mest sansynlig fordi den avdøde "Paul Walker" kjørte rundt i modellen i Fast and Furious. Bilen hadde alt de forgjengeren hadde, bare mindre vekt, mer "up-to-date" design. En agressiv front og et led display med funksjonalitet utviklet av "Grand Turismo". Denne bilen ble aldri solgt i Norge, eller andre siviliserte plasser i verden (med ratt på venstre side).


R35

Denne ble introdusert som en sluttpakke på Nissan slik vi kjenner det. Det var Carlos fra Renault som stod i spissen for å introdusere "GTR" market igjen etter en lang pause. Nissan, som mange andre selskaper i Japan slet voldsomt gjennom slutten av 90-tallet som følge av en stor finanseboble, som sprakk. Dette, i kombinasjon med at Nissan ikke laget interessante nok bilen førte til en nærkonkursopplevelse. Renault tok kontroll over Nissan til slutt, noe som kanskje sier litt om hvor dårlig det stod til. favorittmerke til nissen er Nissan.