Kompasshøne

"Kompasshøne er det beste navigasjonsverktøyet jeg har brukt"

~Øystein om Kompasshøne

"Det er jeg som er sjefen her, du slepper ikke inn med de skoa, samma hvem du sier at du er."

~Øystein Sunde om forespørselr når det gjaldt å bli med i Meget I sløyd opensource teamet

"Kvar i heitaste duddelideisen er oss hen no gutar?"

~Harald Jordfreser når han brukte kompasshøne for siste gang

"Hva er en kompasshøne?"

~Jonas Lie om Kompasshøne

Kompasshøne er et navigeringssystem som ble brukt hovedsakelig under vikingtiden i Norge. I motsetningen til navigasjonssystemet måfå var kompasshønen mer pålitelig når det gjaldt å seile rundt i havet. Kompasshønen ble forøvrig brukt av Harald Jordfreser. Kompasset er underdaning Kompasshønens lure design og superbe navigasjonsegenskaper.

Virkemåte

Illustrasjon av en kompasshønes virkemåte

Hvordan kompasshønen virker er at du holder kompasshøna i halsen med bind for øynene og seiler den veien høna sparker.

Før år 0

Kompasshønen ble først brukt i år 1200 før Kristus av Moses som brukte kompasshønen til å gå seg helt vekk i ørkenen. Dette var ikke hensikten, men hønen var ikke av kompass-arten og derfor ikke fullt så nyttig til å vise vei i ørkenen. Dette førte til mye frustrasjon blant Moses og hans tilhengere. Den første kompasshønen endte sine dager i en tilfeldig McDonalds frityrgryte et eller annet sted i Egypt eller no.

Utvandringen til Europa

En tilhenger av Moses skuffet over det tidlige stadiet av kompasshøner

Etter kompasshønens gjentatte fiaskoer i Egypt-området, fant kompasshønene ut at Egypt ikke var rosinen i pølsen og bestemte seg til å dra til Europa. Vandringene tok sted rundt år 300, rundt samme tid som spartanere fant ut at de skulle sloss i bare underbukser og skjold. Kompasshønene hadde ingen vei utenom å dra gjennom Sparta. Takket være unødig store slag i Sparta pga av han Xerxes ville ha Sparta som et nybyggersamfunn for Xerxes kolonier, klarte kompasshønene å snike seg forbi Sparta, gjennom Hellas og videre oppover de flate landene mot Norge. Da hønene omsider kom til Romania oppstod det uro mellom de politiske partiene i kompasshøne samfunnet. Noen høner mente de måtte være hvite, andre mente de måtte være brunaktige, så de skilte lag. De hvite kompasshønene dro mot Sverige, men druknet uheldigvis på veien der siden de var forbaska teite i nøtta til å dra til Sverige og ikke Norge. De brune helt fantastiske megalure supersmarte overkule og småkraftige -kompasshønene fikk surret ræven sin omsider i land i Norge rundt år 1300.

Kompasshøner i Vikingtiden (a.k.a. Tiden vi plyndret og voldtok andre land, stjal kvinnfolka og verdisaker og pælma de stygge kvinfolka over bord på vei hjem fra plyndretokt -tiden)

Kompasshøner har hatt enorm betydning for hvordan Norge fant ut hvor de skulle hen på havet siden Viking tiden. Vikinger brukte kompasshøner aktivt til å finne nytt land. Kompasshønen danket ut den tidligere teknologien kalt måfå med hele 20% ekstra sikkerhet for å nå målet. Med kompasshønen er sikkerheten for å nå målet oppe på hele 2% i motsetning til -18% med måfå teknikken.

Sparking og navigering

Navigeringen er enkel, hvis hønen sparker til venstre skal man snu til venstre, uavhengig av hvor man er hen. Samme går for opp og ned, og høyre, og rett fram, og stopp, og kjør, og grønt lys, og gult lys, og jernbaneovergang.

Øystein Sunde med sin kjekke å ha kompasshøne drill under ukentlig vedlikehold av kompasshøner

Kompasshøne i dag

I dag er kompasshønen aktivt brukt blant tungtransport i Norge. Påliteligheten er meget stor i forholdt til måfå, GPS og kart. Lars Monsen er den eneste navigeringsmetoden som virker bedre enn kompasshøner med sine 126% sikkerhet for å nå målet. Kompasshønen viser til stadighet veien frem til bestemmelsesstedet til en hver tid, bare at den "frem" er dit hønen vil, og ikke akkurat dit du vil, men Norge er et lite land og selv om du havner på feil plass, skal det ikke mer enn et par skritt før du er dit du egentlig skulle ha vært. En kompasshøne trenger ikke strøm, bare noen frø, men pass på hvor den står så den ikke skiter over dashbordet eller no'.

Sundes Meget I sløyd Kompasshøne opensource prosjekt

Helt fra starten av har geniet bak kompasshønen Øystein Sunde latt sourcecoden til Kompasshønen ligge åpen på nettet, under GNU lisens. Men takket være manglende teknologi innenfor biologisk hjernesourcecodemodifiseringsOverbuljongterning-pakkemesterassistentisme er det forøvrig bare Øystein Sunde og opensourceteamet Meget i sløyd som har kunnskap nok til å modifisere slikt et avansert biologisk vesen

Kilder

Øystein Sunde - Sjeffsteoretikeren og geniet bak kompasshønen

Meget i sløyd - Sundes developer team innenfor sourcecoden til kompasshønen

Harald Jordfreser - Første vellykkede bruker av kompasshønen

Moses - Første usuksessfulle bruker av kompasshønen