Ikkenytt:Ny forskning: selv lomper kan eksporteres

Fra Ikkepedia
Hopp til: navigasjon, søk

IkkeNytt: Den beste norske nyhetskilden på nett.

Til informasjon: du leste denne nyheten 16. desember 2018 nøyaktig klokka 23:23

12. november 2018 

Faksimile fra fagtidsskriftet Fortid: Kan selv lomper eksporteres?

Selv lomper kan eksporteres, om enn ikke i like stort omfang som olje, gass og sakte-TV. Det viser de foreløpige resultatene fra et tverrfaglig forskningsprosjekt, der blant andre TØI, UiO og HCV er involvert.

Prosjektet har foregått over fire år og er et samarbeid mellom Transportøkonomisk Institutt (TØI) og to enheter ved Universitetet i Oslo (UiO), nemlig Sosialantropologisk institutt (SAI) og Institutt for klassisk kultureksport (IKKE). Nå er altså de foreløpige resultatene klare, og tallenes (med lesebriller) krystallklare tale er at selv lomper kan eksporteres. Det er statistisk insignifikant forskjell når en sammenlikner eksporterbarhet med produkter som våt sagflis og åpne-lukke-mekanismer for osteemballasje, men lompa er klart mer eksporterbar enn for eksempel norsk rapmusikk, tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner og bibeloversettelsene fra 2011.

– Åpner uante muligheter

For professor i lompologi og medeier i Velstandslefse AS, Ulrik Rulle Flatland, er studien gode nyheter, både for norsk næringsliv generelt og for lompologer som fagpersoner spesielt. IkkeNytt gjør oppmerksom på at han er inhabil i saken, men vi fant ingen andre lompologer på så kort varsel:

– Dette åpner uante muligheter, og som privatperson med næringsinteresser har jeg allerede gått i gang med å teste om det tyske markedet er klart for produkter som «Pumpe die Lumpe». Imidlertid ser vi at studien konkluderer med at blant annet sakte-TV vil slå bedre an i utlandet, men da gjelder det å være kreativ! Her kan jo for eksempel NRK komme på banen med Lomper – minutt for minutt.

Lompologen viser til at lompenes eksporterbarhet har vært et omstridt tema i flere tiår, etter det først ble diskutert på NRK Radio i 1968. Det var den gangen antatt at navnet kunne være til alvorlig hinder med tanke på eksport, fordi det kunne villede utlendinger til å tro at lomper var produsert av ompa lompaer, et folkeslag som arbeider under umenneskelige arbeidsvilkår. Debatten raste og førte til massiv medlemsvekst for Kristelig Folkeparti, men i lompebransjen var risikoviljen særs lav. Først i 2004 vedtok Stortinget å finansiere forskning på feltet.

Også HCV står sentralt

En tredje involvert part i prosjektet er HCV, eller hepatitt C-viruset, som samtlige fem forskere og ni av tolv studenter pådro seg etter et intrikat gruppesamleie med lokale prostituerte massører under en studietur til Riga. I åtte av tilfellene ble tilstanden kronisk, noe som fikk uforutsette konsekvenser for prosjektets opprinnelige tidsramme på halvannet år. Ryktene sier at også HIV og HPV kan være involvert, men ingen med tilknytning til prosjektet har ønska å kommentere dette.

En kort kommentar får vi derimot fra Sosialantropologisk institutt sentralt, ved studiekonsulent Arve Heile Stugu:

– Statistikken viser at det er våre studenter som bruker færrest timer i uka på studiene sine. Det vi derimot er opptatt av, er at studentene og forskerne får mye ut av det de gjør, og det ser vi at de her har gjort. Alle gode ting er tre, sies det, og vi ser ingen grunn til å diskriminere, enten det er HCV, HIV eller HPV.

Kilder[rediger]

Tilbake til Ikkenytts forside