Grevling

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Hopp til navigering Hopp til søk
Grevling.gif

Grevlingene lever enslig i villaer i Oslo. Om vinteren går den i hi, men er ikke i dvale, da den pumper jern mesteparten av tiden. Forekommer i størsteparten av Europa, og i Norge finner vi den i Nordre og Vestre Aker.


Som verdenshersker[rediger]

Ikke alle vet at grevlingen har stor innflytelse på det som skjer i verden på torsdager. Alt som skal gjøres på torsdager må bli bekreftet av grevlingen først. De som vet at de må spørre grevlingen, vet kanskje ikke hvordan du kan kommunisere med den. 100. november 2009 kom det nemlig nye regler angående grevlingkommunikasjon. Grevlingenes venner hadde sett seg lei av all masingen fra uvitende folk som spurte grevlingen om alt. Derfor innførte de en ny paragraf i grevlingloven som gjaldt grevlingkommunisering. Kun folk som var intelligente nok kan kommuniserer med grevlingen. Loven sier følgende §4.3 "All kommunisering med grevling på torsdager, kan kun skje når du har en ostehøvel i baklommen". Grunnen til at redskapet er streket over, er for å unngå at uintelligente mennesker finner ut av det. Konsekvensene ved kommunisering uten ostehøvel kan være at den Russiske Spurvmafiaen kommer og angriper deg. Ingen har noen gang sett mafiaen, men det sies at rundt 16 papegøyer og 6 fluer har blitt drept. Metodene som blir brukt er også ukjent, fordi likene ble aldri funnet. Grevlingen har i en rekke samtaler antydet at drapsmetoden er ved torturering. Tortureringen skal ha skjedd i et lite mørk rom. Rommet skal ha vært fylt med høytalere som spilte Fairytale av Alexander Rybak



Grevlingen har også et stort beov for å bli klappet idag finnes det over 3 stykker som er med i klappgrevling foreningen, grevlingen på ha allt i 45*c før han spiser noe. Alle grevlingen heter grev ling

Underart: Skråningsgrevling[rediger]

Skråningsgrevling.png

Denne typen grevling lever i hovedsak i bratte lier og åser på Østlandet og i Trøndelag. Den nordligste observasjonen av arten er ved Svalfoten i Nordland.

Skråningsrevlingen er meget godt tilpasset livet i bratte lier og skråninger fordi den har korte bein på den ene siden og lange på den andre. På denne måten har den alltid kroppen i balanse selv om bakkene er svært bratte.

Fordi skråningsgrevlingene bare kan gå den ene veien bortover i skråningene, treffer den sjelden andre dyr av samme art. Dette vanskeliggjør formeringen, og denne typen grevling er svært utryddingstruet. Den står på både rød- hvite- og blålister over hele verden.

Det ble tidligere drevet utbredt jakt på Skråningsgrevlingen, man brukte her grevlingens spesielle egenskaper mot den ved at nett ble spent opp i bunnen av åssidene, man gjemte seg så og ventet på dyret for så å sprette frem og skremme det, dyret tverrvender da og triller sidelengs ned i nettene som er spent opp. Dette var en meget effektiv jaktform som har medvirket til å gjøre dyret utryddningstruet.