Gravemaskin
Gravemaskinen (excavatus machina) er et populært innslag i anleggsplasser over hele landet. Som de fleste beltedyr livnærer den seg på diesel og hydraulikkolje. Den trives godt sammen med lastebiler og bulldozere.
Hekkeplasser[rediger]
Yngre eksemplarer av arten bygger som regel reir i hager og andre trange steder, men når de blir fullvoksne trekker de gjerne ut langs veiene og ut i skogkanten hvor de kan hekke i fred.
Gravemaskinen legger egg som de fleste andre anleggsmaskiner. Hunnen trenger ofte flere uker for å ruge ett enkelt egg, og det er et vanlig syn å se dem sitte stille hele natten i stummende mørke. En skal imidertid passe seg for å gå for nær, for selv om det er rapportert om få tilfeller der gravemaskiner har angrepet mennesker uprovosert så er de kjent for å vokte reviret sitt og det kan ofte gå galt rett og slett fordi den ikke har sett deg.
Fangst og oppdrett[rediger]
Her i landet var det tidligere Statens Veivesen sin oppgave å fange og merke ville gravemaskiner og holde oppsyn med dem, samt sørge for en bærekraftig avl. Idag er dette arbeidet privatisert, og hvem som helst kan i prinsippet drive oppdrett av gravemaskiner så lenge de gjennomgår et maskinførerkurs i regi av Maskin- og Entreprenørforbundet (MEF).
Temming[rediger]
Du trenger imidertid ikke maskinførerbevis for å temme en vill gravemaskin som har kommet vekk fra flokken sin. Mange har faktisk vunnet deres tillit ved å oppsøke et skadet individ som har satt fast en stein eller lignende i beltet, og fjernet den forsiktig. En kan også forsøke å lokke f.eks med en fettpresse eller et rent oljefilter. Det er en vanlig oppfattning at trente Gravemaskin-temmere alltid vet hvordan de skal finne "nøkkelen" til gravemaskinens hjerte, vanligste metode er å klø gravemaskinen på bestemte plasser. Uansett anbefaler vi bruk av hjelm og refleksvest.
Når slutten nærmer seg[rediger]
Når tiden nærmer seg for å legge på røret trekker de eldste gravemaskinene gjerne opp i pukkverk eller sandtak. Her kan de arbeide i årevis med meningsløs flytting av stein, et tydelig tegn på demens. Vanligste dødsårsaker er oljelekkasje (hydrovaskulær effluolitt) eller rett og slett motorstans (maskinell frendolitt).
Evolusjonen av Gravemaskiner i Noreg[rediger]
Gravemaskiner kom til Noreg på slutten av svartedauden. Siden sauder ikkje kunne skade stålet på dette fantastiske dyret så lot saudene den vere i fred. Dei belta seg sakte men sikkert over heile Noreg. En kveld da JensCarlBaktus og Kobelcaroline hadde planlagt en heftig hydraulikkorgi. Så sleit dei med JensCarlBaktus sin knekte bom. Denne var så i vegen for deira virkelige tensjonar att dei gløymde dagligkontroll. Da blei fosteret deira noko heilt anna enn dei hadde tenkt. Det blei en Brøyt.
Men det viste seg at Brøyten var veldig praktisk med sin full hydrauliske funksjon att alle gravemaskiner i heile Noreg ville no begynne å ha ukontrollert samleie. Det var her alle maskiner fikk knekte bommar. Den dag idag har Noreg fått alle mulige Gravemaskiner og det vil nærmast bli kalla for innavl. Caterpillar sitter på trona men ein tydelig ledelse i teknologi og funksjon. du vil også sjå at maskinene har begynt å belte seg nærmare menneska. Som etterkvar vil bli ein trussel.