Evig liv

Ordenen Evig Liv, i maskulin og feminin versjon, samt ungdoms- og barneutgave.

Evig liv er den høyeste utmerkelsen som deles ut her til lands, etterfulgt av St. Olavskorset, det høythengende Ordførerkjedet og ikke minst den buddhistiskinspirerte ordenen Ni Liv. Utmerkelsen deles ut på bakgrunn av ens liv og virke, og kriteriene for å oppnå denne graden er av losjens ledelse, Kongen og Fedrelandet holdt skjult for menig mann for å unngå falsk tilstreben. Evig liv er en internasjonal utmerkelse, men nominering og utnevning foregår på nasjonalt plan. Enhver nyutnevning skal offentliggjøres i Norsk Lysningsblad i henhold til gjeldende lovverk.

Tidligere utnevninger

Det finnes ikke lister over tidligere utnevninger, og en opportunistisk utbrytergruppe har som sitt mål å fremskaffe lister til allmenn beskuelse. Gruppen mener å kunne utpeke enkeltpersoner som har fått evig liv, og stiller på bakgrunn av dette sterkt kritiske spørsmål til hvem som egentlig står bak nomineringen. De mener vi i god tro utnevner vår egen undergang fordi vi ikke får opplysninger om hvem som sitter i ledelsen. De hevder å kunne føre overveldende beviser for at Siv Jensen gjennom historien gjentatte ganger har blitt brent på bål, og antyder at det er naturlig å stille spørsmål ved hennes tilstedeværelse på bakgrunn av dette.

Litteratur

Evig liv har vært meget omskrevet, men litteraturen har likevel hatt et sterkere fokus på evig ungdom. Alphaville (Forever Young) og Halvdan Sivertsen (Vi vil leve lenge vi men gamle vil vi aldri bli) har skrevet tekster til salmer som har grepet folkesjelen til tross for sitt noe selvmotsigende innhold. Bøker som Koranen og Bibelen har tidligere hatt en sterk posisjon, men har av vanlige folk i stor grad blitt forkastet etter Norsk Presses mange banebrytende avsløringer om mennesker som likevel ikke lever, blant dem hovedpersoner som Jesus, Brian og Sven O. Høiby. Kritiske røster (les også Erna Solberg) har også hevdet at der er påfallende forskjell på hvem som er Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, og man jobber i den konservative fløy nitidig for å opprettholde denne tradisjonen.

Buddhismens paradoks

Der man i størstedelen av verden baserer sitt liv på et ønske om at det skal vare evig, forholder Buddhismen seg helt motsatt. Målet for all menneskelig streben er i følge den buddhistiske tankegang å leve så feilfritt at man skal slippe å bli født igjen og dermed oppnå nirvana, ironien er at i Nepal er det en by som heter nirvana. For i det hele tatt å komme dit er det essensiellt å ikke oppnå evig liv, og ved å leve korte liv har man heller ikke muligheten for å gjøre like mye galt. Leder av Buddhismen var i en årrekke Kurt Cobain, og hans selvmord i 1994 fremprovoserte alvorlig moralsvikt ettersom det betraktes som fusk å ta snarveier, og dødssynder som latskap og utålmodighet ansees som brutt.

Paradoksalt nok kan det se ut som om buddhisters metode for å leve feilfrie liv er den hittil mest effektive metode for å endelig oppnå evig liv uten den formelle utnevnelse (se buddhistmunkers gjennomsnittsalder).

Mål og metode

Menneskeheten har de siste år beveget seg bort fra å søke metoder for evig liv, og har nå overlatt dette til vitenskapen. Meget bredere ligger tilstreben av evig ungdom og ikke minst Ni Liv, og en stor del av norsk næringsliv baserer seg i dag på slik virksomhet. Siden evig ungdom ikke er en offisiell utmerkelse er dette en tilstand som krever svært mye penger. Hovedfokus i dag når derfor sjelden lenger enn til å samle mye penger, siden dette i seg selv er en relativt tidskrevede oppgave. Det viser seg også at delmålet mye penger virker svært ødeleggende på evig ungdom, og at resultatet ironisk nok er en at man blir svært fort gammel og har svært lite penger.