Den store bokstavmangelkrisen
Den store bokstavmangelkrisen var en omfattende nasjonal krise som fikk store konsekvenser for flere sentrale deler av det norske samfunet i løpet av høsten og vinteren 1997-1998. Særlig berørt var journalistikken, skoleverket, kommentarfelt på nett, Ikkepedia og samfunnet generelt. Det begynte med i det små seinsommeren 1997 med at tastaturer og andre innretninger over hele landet gradvis gikk tom for bokstaver, og eskalerte voldsomt de påfølgende ukene. Ikke bare løsna enkelttaster – mange meldte også at større stykker av tastaturet brakk av, slik at verken CTRL-ALT-DEL eller Copy-Paste fungerte. På det verste stod store deler av landet uten et fungerende strømnett, trikker og busser kolliderte, elever og journalister var nødt til å skrive egne tekster, eksplosjoner og branner var hyppige, og milliarder av nordmenn omkom i løpet av noen få uker.
Bakgrunn[rediger]
Allerede tidlig sommeren 1997, i første uke av fellesferien, kom det første faresignalet. Styreleder i Telenor, Herulf Kvist, sendte følgende e-post til daværende næringsminister Knut Kjetil Knotkjepp:
Emne: Bokstavkvise!! Dato: 29. juni 1997 kl. 13.04 Fra: Herulf Kvist <[email protected]> Til: Knut Kjetil Knotkjepp <[email protected]> Kjæve nævingsministev, Nå begynnev det å bli kvise hev. Vi hav gått tom fov bokstaven mellom E og T på tastatuvet, slik at vi hav blitt nødt til å evstatte den med V. Dette medføvev økonomiske tap fov oss, ettevsom kundene syns det ettevlatev et upvofesjoneft inntvykk (søren, dev forsvant også bokstaven meffom K og Ø, jeg settev inn en F i meffomtida). Beste hifsenev, Hevuff Kvist
Det skulle imidlertid vise seg at Telenor ikke var den eneste bedriften, noe som framgår av næringsminister Knotkjepps svar:
Emne: RE: Bokstavkvise!! Dato: 29. juni 1997 kl. 14.28 Fra: Knut Kjetil Knotkjepp <[email protected]> Til: Herulf Kvist <[email protected]> Kjære styreleder, Vi fprstrår Deres situasjpn. Selk har ki gått tom fpr både det ene pg det andre ak bpkstaker på flere ak PC-ene kåre, pg har blitt nødt til å gjøre allkerdens til festlige erstatninger. Beste hilsener, nut jetil nptjepp PS. Å faen, der gijj enda en bpjstaj i styjjer - du sjjønner fprhåpentligjis likevej!
I begynnelsen var det så få bokstaver som forsvant at folk levde etter regelen «man tager hvad man haver» og satte inn andre bokstaver til erstatning for de tapte.
De store bedriftene rammes[rediger]
Som store tekstprodusenter og kilder til j…velig mye svada, var det naturlig at de største bedriftene fikk merke problemene først.
Telenor gikk tom for N-er i slutten av juli og måtte ta i bruk det provisoriske navnet Telehor. Innen oktober var det ikke lenger mulig å drive virksomhet, og selskapets drift ble dermed suspendert fram til februar 1998.
Gjennom hele sommeren ble bokstaven S gjeninnført i Aftenpoften for ikke å gå tom for F-er, slik at avisa ble hetende Aftenposten i to måneder. 2. september måtte de imidlertid endre til Uttenpøtten da både A, F, O og S var brukt opp, og allerede uka etter var det ikke bokstaver igjen til annet enn Upøn. Straks gikk Copy-Paste ut av drift, og journalistene kunne ikke lenger stjele NTB-meldinger, men måtte faktisk skrive egne tekster. Følgelig måtte Aftenpoften i likhet med andre medier suspendere virksomheten på ubestemt tid.
- Selskapslogoer under krisen
Telenors logo (juli–august 1997)
Aftenpoftens logo (sommeren 1997)
Aftenpoftens logo (2.–15. september 1997)
Telenors logo (september–oktober 1997)
Aftenpoftens logo (15.–29. september 1997)
Full krise[rediger]
Det skulle straks vise seg at bokstavmangelen var svært smittsom, og etter hvert som folk begynte å jobbe igjen 3-4 uker etter at ferien var ferdig, var helvete løs etter kort tid. Det ble forsøkt innført påbud om verneutstyr ved bruk av datamaskin, skrivemaskin, slepbar telefon og andre innretninger med tastatur, men i praksis var det svært få som fikk dette med seg på grunn av problemer med å forstå instruksen.
Folk innså derimot at det å erstatte manglende bokstaver med andre bokstaver ikke var noen god idé, ettersom også disse bokstavene ville ta slutt en dag. Innen slutten av august var det blitt vanlig å redusere bokstaverstatting til det nødvendigste minimum og heller utelate manglende bokstaver med håp om at mottakeren forstod.
Rundt månedsskiftet august-september ble det også etablert flere bokstavstartebørser, der manglende bokstaver ble solgt til blodpris. Kjell Magne Bondevik, som lå dårlig an med tanke på å bli statsminister etter valget, tjente store penger på disse markedene, og kunne ved hjelp av gevinsten kjøpe enorme mengder valgkampbrosjyrer. Disse var, naturlig nok, også berørt av bokstavmangelkrisen, og valgforskere har i ettertid konkludert med at effekten av disse brosjyrene var heller liten.
Innen valget 15. september var det så få bokstaver igjen at Regjeringa vurderte å sette Grunnloven til side, erklære unntakstilstand og utsette valget, men dette ble det ikke noe av. Valget gikk som normalt, men valgobservatørene meldte om lite forståelige stemmesedler. Det endelige valgresultatet viste en overraskende seier til KrF og Kjell Magne Bondevik, og slik gikk det altså til at KrF fikk statsministerposten. Dette valget utmerker seg også ved at det er det eneste i internettalderen der analfabeter ikke sjikanerte hverandre i kommentarfelt på nett over resultatet.
16. september gikk følgende skriftlige pressemelding ut fra myndighetene til avisene, etter at værmeldingene pekte mot en snarlig vinter:
Ke flk Wt zmfn æ j dup kvje å w jnfygg dfug TUTFYG MY LL TZTJN! W fnt umt 450 000 000 nm dq
Dessverre tok ikke folket dette til seg, og det brøyt ut full krise i utfartshelga i høstferien. Et polsk vogntog med reservebokstaver kolliderte med NSBs rutetog til Bergen i nærheten av det travle hyttestrøket på Geilo. Hele bokstavforsendelsen endte i Ustedalsfjorden og i rein desperasjon løp folk ned til vannet for å sanke så mange bokstaver de kunne. Røde kors satte opp nødstasjon med både alfa- og betasuppe kokt på bokstavene frivillige hadde klart å hente opp av fjorden, men mesteparten av bokstavene gikk tapt i det kalde vannet. Innen dagen var omme, var det meldt om 14 døde, 29 savna og over 80 skadde.
Nyhetene om Geilo-ulykka sendte sjokkbølger gjennom landet, og prisene på reservebokstaver brøyt gjennom taket. Påtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks formue nådde nesten femten milliarder kroner med inntektene fra bokstavsvartebørsene.
Det går utfor[rediger]
Under høstferieuka meldte Undervisningsetaten at skolen aldri før hadde hatt så dårlige resultater de fem første ukene av skoleåret, og elevenes mangel på tilgang på Copy-Paste hadde trolig mye av skylda. Fra slutten av høstferien og utover i oktober var det ikke bokstaver igjen til veiskilt, og trafikken brøyt følgelig helt sammen. Busser kjørte inn i bygninger, godstog gikk på trikkesporet i Oslos gater, det gikk ferjer på søndager, t-banen kjørte til Drammen og hundretusenvis av biler kolliderte hver eneste dag. Forsikringsselskapene gikk i tur og orden konkurs, og folk måtte gå opptil flere mil for å komme seg på jobb.
Mandag 13. oktober var dødstallet oppe i 400 millioner og hele landet stod uten strøm idet det siste kraftverket tok kvelden. Torsdagen etter falt Dovre, og folk slutta dermed å være enige og tro. Det brøyt så ut enorme gateslagsmål fordi folk var uenige om absolutt alt, og aldri, verken før eller etter, har det vært registrert like mange utroskapsbeskyldninger. Svære skogbranner oppstod som følge av spenninger og gnister mellom folk, og spontaneksplosjoner la hele nabolag øde.
3. november er det offisielt helt tomt for bokstaver. I og med at ingen kunne skrive ned noe som helst, er alle de overlevendes skildringer basert på muntlig gjengivelse.
9. november er det offisielt helt tomt for tall også, og med det blei det umulig å sette prislapper på ting. Butikkene gikk konkurs idet alle kunne ta med seg hva de ville av varer. De fleste varene hadde blanke etiketter, noe som førte til omfattende varemisbruk, især av varer med liknende emballasje. Man kunne vaske opp med tomatsaus, drikke klor til fredagstacoen, strø parmesan og grillkrydder på julegrøten, steike fiskepinnene i prim, bruke gardiner som laken, ha papptallerkener i lasagnen, eller til og med ha duftlys til advent. Varetransporten fulgte straks etter og innen midten av advent var det full hungersnød, men til gjengjeld mindre varemisbruk ettersom folk ikke hadde flere varer igjen.
Slutten[rediger]
Kvelden den 20. desember kom statsminister Bondevik endelig til enighet med svenske myndigheter om nødlevering av reservebokstaver. Samtidig pågikk forhandlingene for fullt med Tyskland og Polen for langsiktig og stabil levering av billige bokstaver. De første bokstavene kom med helikopter over svenskegrensa 4. januar 1998, til vill jubel over det ganske land, og 18. januar blei bokstavmangelkrisen erklært over.
Det er estimert at bortimot 20 milliarder nordmenn omkom under krisen, og at minst like mange fikk varige skader.
Se også[rediger]
Buddy Jesus har lest denne artikkelen og sier: "Smashing, baby! ten Thumbs up!"