Den colombianske pølsekrigen

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Hopp til navigering Hopp til søk

Den colombianske pølsekrigen (1980-1986) var en narkokrig mellom kokainkartell i Colombia, med kartellene i Medellin, Cali, Bogota på den ene siden, og Pølsekartellet på den andre.

Historie og bakgrunn[rediger]

I forbindelse med Trettiårskrigen i Det tysk-romerske riket, rømte en gruppe katolikker fra en spesielt hundset del av av Bayern til Colombia hvor de etablerte byen Glockenspieldorf milevis inne i det innerste innlandet. Her utviklet det seg en særegen tysk-colombiansk kultur hvor det ble snakket spansk med totalt uforståelig bayersk aksent. Dette området var tilfeldigvis også tilholdssted for den største villstorfestammen i Colombia, noe som førte til at Glockenspieldorf slo seg opp som landets største eksportør av pølser. Faktisk ble 99 prosent av alt pølseforbruket i verden forsynt fra Glockenspieldorf, som på grunn av dette skiftet navn til Wurstburg.

Byen var lenge den rikeste i hele verden, noe som endret seg drastisk da Pablo Escobar tilfeldigvis fant en pose med noe hvitt oppi. Det tok ikke lang tid fra at den unge Pablo forsøkte å sniffe det hvite pulveret for å finne ut hva det var for noe, til at hele landet ble hekta (ja, helt riktig; det var kokain i posen).

Som kjent, fungerer kokain og amfetamin utmerket som slankemiddel, og dermed sluttet folk å spise pølser. Dette førte til nedgangstider for Wurstburg, som gikk fra å ha en halv million innbyggere til omtrent fem personer.

Starten for pølsekartellet[rediger]

Det gikk imidlertid ikke lenge før en vis mann i Wurstburg kom på ideen med å smugle kokain forkledd som weisswurst (sånn hvite pølser som de spiser i Bayern). Operasjonen gikk som smurt, og etter hvert kjørte flere trailerlass med weisswurst inn i USA hver dag sammen med surkål og sennep. Narkohundene ble selvfølgelig veldig ivrige, men så er det jo heller ingen hemmelighet at hunder elsker pølser. Noen av dem døde dessuten etter å ha sniffet på nyåpnede bokser med hermetisert surkål. I USA gikk pølseforretningene så det suste. Med unntak av noen få overdoser som følge av at folk forvekslet kokainpølser med vanlige pølser, vekket den ingen oppsikt.

Etter hvert begynte det å dukke opp påfallende mange pølseboder med bayersk tema og egne ompa-ompa-orkester rundt om i Colombia.

Politifoto fra en av Pølsekartelets kokainlabber og pølsemakeri.

Pølsekrigen[rediger]

Pølsekartellets forretninger ble tilfeldigvis avslørt en dag da Pablo Escobar gikk rundt i Medellin og fikk lyst på pølse i brød. Det utviklet seg etterhvert til en fullskala narkokrig. Tilfeldigvis var de fleste tyskerne i Colombia, og ellers i Sør-Amerika, på denne tiden gamle røvere fra Waffen-SS. Pølsekrigen ble derfor den blodigste narkokrigen noen sinne, men pølsekartellet ble til slutt drevet på flukt. Flere og flere pølsemakere forsvant, noe som gav opphav til sangen "Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg?". I dag er dette Colombias nasjonalsang.

Etter forhandlinger mellom Pablo Escobar og lederen for Pølsekartellet, Juan Alfonz Schwanz von Arschloch, gikk sistnevnte med på å holde seg til Wurstburg, og altså ikke røre de andre kartellenes marked. Etter møtet skjøt Pablo Juan Alfonz i hodet, som han alltid pleide å gjøre med konkurrenter og forretningspartnere. Men Juan Alfonz overlevde da Pablo tok feil av ham og gjøkuret på veggen bak.

Ettervirkninger[rediger]

Wurstburg gikk inn i en ny resesjon etter tapet av Pølsekrigen, men etter at Ikkepedia ble etablert gikk det igjen oppover med økonomien som følge av økt etterspørsel etter pølsevev. Dette ble senere godt hjulpet av at Donald Trump ble valgt til president i USA.