Bokmål

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Hopp til navigering Hopp til søk
Aasensak.jpg
Artikler
Før 1900 | Etter 1900

Norsk Språkråd

Språkformer
Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |

Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost

Personer
Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen

J.S.Welhaven | Henrik Wergeland
Knud Knudsen | Sylfest Lomheim
De Fire Store

Emner
Morra di | Sær skriving
Rettskriving | Dikt på nynorsk
Fjortisnorsk | Norske ordtak


«Eg hev høyrt om desilitermål, men kva slags idiot målar bøkjer med eit bokmål?»

- Ivar Aasen om Bokmål

Ivar Aasen hadde rett som vanleg - ein må vera idiot for å nytta bokmål. Kor mange «bok» bøker er det eigentleg?

Bokmål, bøgmål, lavmål, eller meir presist, bastarddansk, er eit konservativt skriftspråk som er mest vanleg i hovudstaden Oslo og dei andre byane som ein gong på 1400-talet på feigt vis kapitulerte for 20 danske båtturistar på fyllatur. Bokmål liknar difor dansk, men med eit meir skrullete preg. Ein må difor vera observant når ein snakkar med menneske som grunna låg sjølvtillit prøvar å nærma seg det danske skriftspråket i talemål, dei vil uansett legning, høyrast ut som homofile (til dømes Jan Thomas og han gale mannentrikken i går). Nynorsk inneheld korkje vanskelege eller absurede ord, men VG (Verdensomspennende Grønnskollingsorganisasjon) meinar det like vel. På nynorsk er det manger ord som har kun ein konsonant, f.eks. vel, men like vel vel vi å lage vel i vellinga.

Bokmål er særs eigna til bruk i samanhengar der ein må produserte store mengder tekst med svært lite innhald. Det er også favorittspråket til personar med ein IQ mindre enn 75, og som av den grunn ikkje klarar å tileigne seg eit skikkeleg språk som til dømes norsk eller den betre varianten av bokmål - radikalt bokmål. Radikalt bokmål er eit steg i riktig retning og inneheld tre kjønn for substantiv og meir diftongar enn bastarddansk (som det skal vera). Diverre vert heller ikkje radikalt bokmål nytta i Oslo - det er like "bondsk" som nynorsk. VG, Dagbladet og Aftenposten er døme på slike feigingar. Her er det berre solen, jenten og klokken..

Samanheng bokmål og oslodialekt[rediger]

Ein må ikkje blanda bastarddansk med oslodialekt (eller såkalla oschlodialekt). Bastarddansk er eit dansk bastardskriftspråk. Oslodialekt kan meir samanliknast med engelsken til utlendingar, utøvarane ønskjer å etterlikna noko dei ikkje kan, etter kvart blir det ganske likt, men ein høyrer framleis aksenten. Oslodialekten skil seg difor frå andre danske dialektar grunna den påfallande norske aksenten, i tillegg til eit pinleg homofilt preg.

Gradering av bokmål[rediger]

Bokmål graderast etterkvart som den unge kvalpen avanserar sin talemåte. Graden angjevast ved hjelp av pannebånd ("headbands") i ulike fargar.

Døme på litteratur skrive på bokmål[rediger]

Det er ikkje skrive noko stor litteratur på bastarddansk. Henrik Ibsen var rettnok austlending, men han skreiv på rein dansk. Det var først etter Henrik Ibsen si tid at bokmål vitra til det bastardspråket det no er vorte. Dei største bokmålsforfattarane er difor:

  • Kilroy, som har skrive "Kilroy was here", dette er bokmålengelsk dasslitteratur og seier mykje om kor dårleg stilt det er.
  • Ari Behn, dasslitteratur, kjendis fordi han er i same venegjengen som Kilroy. Dei trefte kvarandre på danskeferja.
  • Dagbladet, dasslitteratur, skriv ein følgjetong om Ari Behn og venane hans.
  • VG, dasslitteratur, Skriv ein følgjetong om røyndomsstjerner.

Ordliste norsk - bokmål[rediger]

Åtvaring: Bokmålsbrukarar hatar a-endingar og diftongar.

  • Alta - Alten
  • Coca Cola - Cocen Colen
  • Eg skal til Majorstua for å høyre korleis dei snakkar der - Jeg skal ta en liten tur til Majorstuen for at lytte til det dannede sprog der.
  • Ein, ei, eit - ånej og huffamig, en diftong
  • Fjord - kjæmpe-elv
  • Fjøs - skitskab
  • Latskap - dovenskab
  • Matrett med torsk - torskefisk, torskelår (se torsk)
  • USA - USen (eller "uniten")
  • Vera - væren

Døme på sitat[rediger]

Sjølv sitatmessig er bastarddansk eit fattig språk, her er likevel ei liste over dei mest populære sitata:

  • "Kilroy was here!" - Kilroy
  • "Bokmål må beskyttes mot påvirkning utenfra!" - Riksmålsforbundet
  • "Nynorsk må bekjempes med krav utenfra!" - Riksmålsforbundet
  • "Spynorsk! Grautmål!" - kvisete tenåring frå Oshlo
  • "Eg snakkar bokmål!" - døme på bokmål tolka av bergensar
  • "Det kjennes ut som en sten ligger i mitt ben, privat-chaufeuren min kunne ikke ta meg til Bekkestuen fra Majorstuen, så jeg ble nødt til å GÅ til Brogaten og bruke … *hikst* … kollektivtransporten" - "Den fine fruen på Frogner" som ville frå Frogner (Fjognej) i Oslo til Bekkestua utanfor Oslo.
  • "Senenenene mine strekker seg på stenenenene mine" - frå bokmålsdikt, legg merkje til den overdrivne bruken av bokstaven "e". Grunna eit krav frå danskane, som eigentleg var meint som ein aprilspøk, vert stort sett ikkje dei hine vokalane brukt.
  • "Hei serru serru hatten på snei serru serru hatten" - folkeleg bokmål.

Kjem IKKJEPEDIA?[rediger]

Eg som kjenner på at bokmålet står og stammar på dei same orda, ser det som et stort steg mot framtida å føreslå Ikkjepedia, eit heilt leksikon på det andre, gode språket me har. Diverre ville det då ikkje ha vorti så mykje igjen av Ikkepedia...