Bønne
Bønne er i utgangspunktet en belgfrukt. Den er således en nær slektning av trekkspill og kirkeorgel.
Historie[rediger]
Bønnen ble tatt i brukt omtrent samtidig med det gamle testamentet. Den gang var matsituasjonen veldig vanskelig, og folk lette desperat etter en matkilde som ikke var avhengig av fryser. Etter en kort periode hvor man eksperimenterte med plastlaminert pizza Grandiosa, gav man opp frossenmaten og utviklet bønnen. Etter å ha bedt lenge og vel ble bønnene besvart. Først lå den bare som en eim i luften, men etterhvert utviklet den seg til håndfaste små, tja, hva skal man si? ... Bønner.
Mens bønnen fremdeles var en eim i luften var det blere som begynte å inhalere bønnene, dette gav utrolig festlige opplevelser, men lite næring. Matbehovet var etterhvert mer presserende enn opplevelsesbehovet, og de første bønder begynte å dyrke bønner. (Tilfeldig? - Neppe).
Bønnen i dag[rediger]
Bordbønnen er i dag den vanliste bønnen. Den finnes i dag på mange matbord rundt om i verden. Bønnen er svært populær, men har dessverre bivikninger. Det er faktisk så enkelt som: Spiser man en bønne, slipper man en bønne.
Bønnen er utrolig brukervennlig, og kan faktisk benyttes til mer eller mindre alt man kan tenke seg.
Bønnen er også populær i alle trossamfunn.
Ulike bønner[rediger]
- Brekkbønner (oppkalt etter landbruksministeren)
- Mokkabønner (Brune bønner med semsket skinn)
- Marokkaner (afrikanske bønner)
- Bordbønner
- Morgenbønner
- Forbønner (brukes mest i forretter)
- Kveldsbønner (ikke særlig populært hos den man deler seng med)